Berner sennenhunden er en årvåken, godmodig rase som er oppsatt på å behage, og som alltid vil sette pris på jobben som familiehund.
Berner sennenhunden er en utmerket vakthund, og er enda bedre i gjeterarbeid og som trekkhund.
Størrelse:
Vektområde:
Hann: 40-54 kg
Hunn: 31-45 kg
Mankehøyde:
Hann: 66 cm
Hunn: 63 cm
Kjennetegn:
Flagrende ører (naturlig)
Forventninger:
Energinivå: Avslappet
Levetid: 7-9 år.
Tendens til å sikle: Liten Tendens til å snorke: Liten
Tendens til å bjeffe: Liten
Tendens til å grave: Liten Oppmerksomhetsbehov: Moderat
Avlet for:
Trekkhund
Pels:
Lengde: Mellomlang
Karaktertrekk: Tykk, glatt
Farger: Trikolor: svart med gyllenbrune tegninger med hvitt
Generelt behov for stell og pleie: Moderat
Anerkjent i klubbsammenheng:
Prevalens: Så som så
Berner sennenhunden er en stor hund med en vakker trikolorpels.
Bakgrunnsfargen er svart, og tegningene er røde eller rustrøde og hvite. Pelsen er tykk og ganske lang. Den trenger regelmessig børsting for å holde den sunn og fri for floker.
Rasen er sterk og muskuløs ettersom den ble avlet som brukshund. Hannhunden er rundt 70 cm høy. Tispene er ofte noe mindre. Begge har en robust kroppsbygning, og er vanligvis lengre enn de er høye. Vekten deres varierer fra 34 til 54 kg.
Personlighet:
Berner sennenhunden er årvåken og godmodig. Med en bakgrunn som brukshunder, har de glede av utfordringen som hører til med å lære noe nytt. De bør gjennomgå lydighetstrening fra tidlig av, siden de er store av størrelse, slik at de blir behagelige følgesvenner i husstanden. Deres naturlige instinkter til å vokte og arbeide på gården er fortsatt synlige i rasen i dag. Berner sennenhunden er en utmerket vakthund, og er enda bedre i gjeterarbeid og som trekkhund. Som trekkhund kan man se den i feltkonkurranser for berner sennenhunder, og det er populært blant dagens eiere. Hundene blir vurdert etter deres evne til å trekke og ha kontroll over en kjerre. Berner sennenhunden som familiehund vil sette pris på fysisk aktivitet. De er oppsatt på å behage!
Å leve med:
Ettersom berner sennenrasen kan bli svært stor, er det nødvendig å gi den både god hustrening og lydighetstrening fra tidlig av. Rasen modnes imidlertid sakte, både fysisk og mentalt, og man må ikke presse på den trening altfor raskt. Selv om de er store, så er de “milde” hunder, og takler ikke grov irettesettelse særlig godt.
Pelsen til berner sennenhunden er tykk, lang og har et glinsende, naturlig skjær. Denne nydelige pelsen trenger daglig børsting for å holde den ren og forhindre floker. Stell og pleie anbefales minst hver andre uke. De fleste røyter i moderasjon hele året, og vanligvis kraftig to ganger i året. Berner sennenhunden er en hengiven følgesvenn som har glede av å ledsage familien hvor det enn måtte være. Den trives i samvær med mennesker og vil være mest lykkelig når den får lov til å være en familiehund. Riktig sosialisering bidrar til at berneseren er tålmodig med andre hunder og med barn. Som med alle raser, varierer mengden av tålmodighet med den enkelte hunden. Berneseren er en god vakthund og har behov for mosjon i moderasjon. De er utmerkede turvenner!
Opprinnelse:
Den opprinnelige berner sennenhunden var en gårdshund som passet til alt, den ble brukt til å gjete på kveg, beskytte gården og trekke melkevognen til det lokale meieriet. Det tyske og således det norske navnet “berner sennenhund” henviser til gjeterhunden fra Bernalpene. Rasens opprinnelige navn var “durrbachler”, oppkalt etter et gjestgiveri der disse gårdshundene ble kjøpt og solgt.
Professor Albert Heim ivaretok rasen da den nesten døde ut rundt århundreskiftet. Han fortsatte å utvikle rasen med varsomhet, og ved å krysse med en newfoundlandshund, forbedret han hundens temperament og størrelse.
