Boxeren er en intelligent, lojal hund som har et stort behov for samvær og mosjon. De er ikke tilfredse dersom de blir værende hjemme alene ofte.
Boxere tåler ikke varmt vær, og omtanke er nødvendig for å forhindre at de blir overopphetet.
Størrelse:
Vektområde:
Hann: 30-36 kg
Hunn: 22-29 kg
Mankehøyde:
Hann: 60 cm
Hunn: 55 cm
Kjennetegn:
Brakykefal (kortskallet), hengende øyne, flagrende ører (naturlig)
Forventninger:
Energinivå: Svært energisk
Levetid: 8-10 år.
Tendens til å sikle: Stor Tendens til å snorke: Moderat
Tendens til å bjeffe: Liten
Tendens til å grave: Liten Oppmerksomhetsbehov: Stor
Avlet for:
Oksekamp, vakthund
Pels:
Lengde: Kort
Karaktertrekk: Flat
Farger: Fawn (beige), brindle, med og uten hvit markering og svart maske
Generelt behov for stell og pleie: Lite
Anerkjent i klubbsammenheng:
Prevalens: Vanlig
Boxere er kompakte, muskuløse og sterke.
Hannhundene blir omtrent 65 cm høye og veier mellom 30 og 36 kg. Tispene er vanligvis noe mindre.
Boxerne har majestetiske, påtagelig kvadratiske hoder. Kjeven deres har underbitt og snutepartiet er avrundet. De har en bred, dyp brystkasse, og en forholdsvis kort, sterk rygg. Boxernes ører er naturlig brettet, men ørene har tradisjonelt blitt kupert til å stå oppreist. Halen deres er vanligvis kupert og bæres høyt. Potene deres er kompakte og tærne er buet.
Pelsen til boxeren er kort, og røyting er moderat. Enkelte boxere er en fyldig fawn (beige) farge, og andre er brindle. Ansiktet eller masken er vanligvis svart, men de kan ha hvite tegninger i ansiktet og på brystkassen og potene.
Personlighet:
Boxere er intelligente, svært energiske, livlige hunder som liker å være i aktivitet. Temperamentet deres gjenspeiler avlen. De foretrekker å være i fellesskap med sine eiere, og er lojale hunder som lidenskapelig vokter sin familie og sitt hjem mot fremmede.
De kommer godt overens med andre dyr dersom de vokser opp sammen med dem. Boxere har derimot også et rykte på seg for å angripe hunder og katter i nabolaget dersom de får gjøre som de vil. De må ikke få lov til å streife omkring.
Få boxere bjeffer utilbørlig. Dersom en boxer bjeffer, da har den trolig en veldig god grunn. Mange boxere er snakkesalige derimot, og lager en brummende lyd som er deres måte å snakke på.
Å leve med:
Boxeren har et stort behov for samvær og mosjon. Hvis disse behovene ikke blir tilfredsstilt, kan boxerne være destruktive hvis blir etterlatt alene hjemme. Boxerne er ideelle for mennesker som ønsker å være sammen med en hund stort sett hele tiden, eller for større familier der det som oftest er noen hjemme. De kan klare seg bra på en skogseiendom eller i en leilighet i byen så lenge de har mulighet til å boltre seg og forbruke energi. Dersom du bor på et tettsted, er det viktig med regelmessige turer.
Boxere tåler ikke varmt vær, og omtanke er nødvendig for å forhindre at de blir overopphetet. De trenger også beskyttelse mot kulden på grunn av den korte pelsen. Pelsen deres er imidlertid lettstelt, og vil være blank og glinsende så lenge de spiser en god kost, får bade regelmessig og får jevnlig stell og pleie av pelsen.
Enkelte boxere sikler noe ekstremt, og enkelte snøfter og snorker. Som med andre store hunder, lever ikke boxeren spesielt lenge. Deres forventede levealder varierer fra rundt 7 til 10 år.
Opprinnelse:
Boxere er etterkommere etter utdødde bullenbeisser-raser krysset med mastiff, bulldog, muligens grand danois og til og med en terrier. De ble utviklet i Tyskland i det 19. århundret, først som hunder til oksekamp og deretter som slakterens hjelpere for å holde kontroll på storfe i slakteriene. Enkelte rasehistorikere sier at boxere er oppkalt etter de tyske ordet “boxl” - navnet de fikk på slakteriet. Andre eksperter mener at navnet boxer kommer fra den særpregede måten de bruker forlabbene til å leke, noe lik sparringen til en bokser. Boxere ble ikke importert til USA før etter første verdenskrig. Etter 1940 hevet rasen seg til å bli blant de mest populære i Amerika.
Boxere er betraktet som brukshunder. De var én av de første rasene som ble anvendt som politihund, og de har vært brukt som førerhunder for blinde. Men de er også blitt avlet som følgesvenner og vakthunder, og de er kanskje best kjent for å være lojale familiehunder som er spesielt glade i barn.
