Balineseren er en livlig katt som også er kjærlig og vil sitte rolig med eieren og male mens den blir klappet.
Balineseren gjør alle høytliggende steder til sine egne. Den slanke figuren skjuler en dyktig hopper.
Vektområde:
Hann: stor: >5 kg.
Hunn: mellomstor: 3-5 kg.
Øyenfarge:
Blåøyd
Forventninger:
Levetid: 8-13 år.
Oppmerksomhetsbehov: Moderat
Tendens til å røyte: Moderat
Pels:
Lengde: Lang
Karaktertrekk: Silkemyk, glatt
Farger: Frost, blå, sjokolade, seal, kremfarget, rød, lilla, fawn (beige)
Mønster: Masket
Mindre allergenisk: Nei
Generelt behov for stell og pleie: Stor
Anerkjent i klubbsammenheng:
Anerkjennelse i katteforening:
CFA, ACFA , FIFe, TICA
Prevalens: Sjelden
Balineseren er en mellomstor katt med lang, muskuløs kropp. Den er uten tvil en slank katt med delikate bein, men den virker ikke mager.
Hodet er et langt triangel og ørene sitter på en måte som gjør at de virker som en forlengelse av trianglet. De dypblå, skjeve øynene og den mørke fargen på beina, halen, ørene og ansiktet til rasen, gir balineseren dens eget spesielle utseende.
Håret på balineseren er ikke spesielt langt, det er mer mellomlangt. Du kan se lengden best ved å studere pelsen på halen. Pelsen er silkemyk og har ingen underpels.
Personlighet:
Balineseren er en aktiv, snakkesalig katt som seg hør og bør for en etterkommer av siameseren. Klatrestativ og høytliggende steder er nødvendig utstyr dersom du bor sammen med en balineser. Dersom den ikke har tilgang til dette, vil balineseren gjøre alle høytliggende steder til sine egne. Den slanke figuren skjuler en dyktig hopper. Den hopper gjerne uanstrengt opp på toppen av kjøleskapet, bokhyller, og selv opp på åpne dører.
Å leve med:
Balineseren er slank og har en delikat beinbygning. På grunn av denne kroppsbygningen må man passe på at katten ikke blir fet. Dersom balineseren får nok plass til å mosjonere, unngår den vanligvis å bli altfor tung.
Balineseren er en livlig og kjærlig katt. Den kan sitte rolig med eieren og male mens den blir klappet. De er hengivne følgesvenner.
Opprinnelse:
Siameseren (balineser?) har alltid vært en populær rase. Tidlig på 1950-tallet oppdaget enkelte amerikanske oppdrettere av siameseren (balineser?) at noen kattunger var mer hårete enn en siameser burde være. De visste at ingen annen rase var blandet inn i avlsprogrammet og at programmet deres var trygt, men de så likevel at disse kattungene hadde pels som var altfor lang til å kunne tilfredsstille siameserstandarden. Selv om skjønnheten til disse kattene var unektelig, ble disse kattungene brukt som kjæledyr fremfor å bli brukt i avl.
To siameseroppdrettere, Helen Smith i New York og Marion Dorsey i California, ble derimot forelsket i utseendet til disse langhårede siameserne (balineser?) og følte at de burde bli avlet på videre. Etter hvert som oppdretterne så at kull med langhårede ble produsert ved å pare disse langhårede kattene sammen, bestemte de seg for å lansere disse kattene som en egen rase. De begynte med å plassere disse kattungene hos andre oppdrettere som delte de samme interessene.
Fra begynnelsen av var tanken å gi denne rasen navnet “langhåret siameser”, men siameseroppdretterne hadde innvendinger. Ettersom de naturlige grasiøse bevegelsene til denne rasen minnet folk om bevegelsene til de balinesiske tempeldanserne, fikk rasen navnet balineser.
