Burmillaen er en ganske rolig, hengiven og vennlig katt, som er lettstelt og lett å komme overens med.
Burmillaen er sjelden. Den er fortsatt en eksperimentell rase i Storbritannia, og den er ikke ennå akseptert i de større registrene i USA.
Vektområde:
Hann: mellomstor: 3-5 kg.
Hunn: mellomstor: 3-5 kg.
Øyenfarge:
Grønnøyd
Forventninger:
Levetid: 7-12 år.
Oppmerksomhetsbehov: Moderat
Tendens til å røyte: Moderat
Pels:
Lengde: Kort
Karaktertrekk: Glatthåret
Farger: Svart, blå, sjokolade, lilla, karamell, beige, aprikos
Mønster: Skilpadde, shaded
Mindre allergenisk: Nei
Generelt behov for stell og pleie: Moderat
Anerkjent i klubbsammenheng:
Anerkjennelse i katteforening:
FIFe
Prevalens: Sjelden
Burmillaen er en mellomstor katt, men den er også tettbygd og kraftig. Denne rasen er noe kompakt, men svært muskuløs med kraftig beinbygning.
Burmillaen er en veldig rund katt. Hodet er rundt og øretuppene er runde. Profilen viser et “brudd”, og øynene er mildt skjeve.
Pelsen til burmillaen er kort og myk. På grunn av den opprinnelige paringen er pelsen tykk og tett.
Personlighet:
Burmillaen er en ganske rolig katt. Den pleier å være lett å komme overens med, og trenger minimalt med pleie. Burmillaen er hengiven og søt, og er en god følgesvenn.
Å leve med:
Burmillaen er flink til å hoppe og klatre, og bør ha tilgang til klatrestativ og høytliggende steder. Burmillaen er en robust, tettbygd katt, og du må kanskje holde øye med dens vekt for å forebygge fedme, spesielt dersom den ikke får nok mosjon. Tilrettelegg kosten etter behov.
Selv om burmillaene er rolige katter, elsker de også den daglige lekestunden. De elsker oppmerksomhet fra sine eiere, og de liker spesielt godt å bli klappet og klødd på magen. En daglig kosestund er uhyre viktig for alle burmillaer.
Det er nødvendig å børste pelsen til burmillaen hver dag for å fjerne løse og døde hår fra pelsen. Børsting kan bli gjort som en del av lekestunden.
Opprinnelse:
Burmillaen begynte som et uhell. I 1981 ble en chinchillapersisk hann og en lilla burmeser paret, og hunnkatten fødte fire kattunger. Kattungene hadde en uvanlig svart-tipped (kun farge på tuppene) farge. Disse kattene hadde et såpass tiltrekkende utseende at et avlsprogram ble startet for å produsere en katt som hadde kort hår som en burmeser, rundheten til begge rasene og det uvanlige fargemønsteret sett hos de første kattungene.
Burmillaen er sjelden. Den er fortsatt en eksperimentell rase i Storbritannia, og den er ikke ennå akseptert i de større registrene i USA.
