Cymrickatten er en naturlig haleløs, vennlig katt som elsker å leke og som har behov for daglig stell og pleie av tolagspelsen.
Cymrickatten har et ganske spesielt ganglag og ser gjerne ut som en ball på fire bein når den farer rundt i rommet.
Vektområde:
Hann: stor: >5 kg.
Hunn: mellomstor: 3-5 kg.
Øyenfarge:
Gyllenbrun, kobber, grønnøyd, golden, nøttebrun, guløyd
Forventninger:
Levetid: 9-13 år.
Oppmerksomhetsbehov: Moderat
Tendens til å røyte: Stor
Pels:
Lengde: Lang
Karaktertrekk: Glatt
Farger: Hvit, blå, svart, rød, kremfarget, sølv, skilpadde, blå-kremfarget, brun
Mønster: Ensfarget, skilpadde, tofarget, trikolor/calico, tabby, ticket, smoke, shaded
Mindre allergenisk: Nei
Generelt behov for stell og pleie: Høyt
Anerkjent i klubbsammenheng:
Anerkjennelse i katteforening:
ACFA , TICA
Prevalens: Sjelden
Cymrickatten er mellomstor, og har en tettbygd og kraftig beinbygning. Cymrickatten kan virke større enn den er, eller du innser gjerne ikke hvor tung den faktisk kan være når den er fullvoksen.
Cymrickatten er en avrundet katt med rundt hode, runde øyne, rundhet på værhårputene og rund bak. Ørene ser litt ut som meiene på en vugge sett bakfra. Baken på cymrickatten sitter høyere enn forparten, noe som er tydelig når den står oppreist.
Ikke alle cymrickatter er fullstendig haleløse. På en fullstendig haleløs cymrickatt vil du ikke kunne kjenne noe fremspring. Disse kattene kalles “Rumpies”. Enkelte cymrickatter kalles “Stumpies” fordi disse kattene har kun en liten halestump. Andre kalles “Rumpy Risers” fordi når du fører hånden ned bakenden, løftes den lille halen. Etter hvert som “Rumpy Riser” blir eldre, dekkes denne lille halestumpen av fett som gjør at halen ikke lenger løftes når du klapper den. Enkelte cymric-kattunger er født med en hale av full lengde, mens andre er født med en halvlang hale.
Cymrickatten er langhåret og har en tolags pels som gjør pelsen tykk og tett.
Personlighet:
Cymrickatten er rolig og vennlig. De blir ikke spesielt urolige over ting som skjer rundt dem. De er hengivne følgesvenner og beundrer mennesker.
Å leve med:
Kosten til cymrickatten må være nøye regulert for å holde den ved god helse. De pleier å ha en imponerende matlyst og kan bli overvektige ganske raskt.
Selv om den er ganske rolig, så elsker cymrickatten å løpe og leke. De har et ganske spesielt ganglag og ser gjerne ut som en bowlingkule på fire bein når de farer rundt i rommet.
Tolagspelsen trenger stell og pleie hver dag. Det er viktig å børste pelsen godt for å holde den i en glatt stand. Hvis ikke vil underpelsen øke gradvis. På grunn av pelsens tykkelse er det spesielt viktig med pelspleie i røytetiden.
Opprinnelse:
Cymrickatter er langhårede manxkatter. Manxen er en av de eldste katterasene vi kjenner til. Det finnes mange legender som beskriver opprinnelsen til denne rasen. En av de mest interessante, men også den med minst genetisk grunnlag, forteller at manxen lå og sov da Noah førte alle dyrene inn i arken. Katten våknet da Noah var i gang med å lukke døren til arken. Katten klarte så vidt å snike seg inn døren, men Noah smekket tilfeldigvis igjen døren over halen dens, og kuttet den av fullstendig. En annen legende forteller at katten kom fra et av skipene til den spanske armadaen som sank utenfor kysten av Isle of Man i 1588.
Den virkelige opprinnelsen til manxen har trolig mer å gjøre med handelsskip som seilte fra Fønikia til Japan. Sjømennene kan ha tatt med seg noen japanske katter med kupert hale på reisen, ikke så mye med tanke på å importere en ny katterase, men heller fordi kattene kunne fange mus.
Den første championen blant manxer het Bonhaki. Den sølvfargede tabbyen mottok denne æren i London rundt år 1900. Manxen har vært avlet i USA siden tidlig på 1930-tallet, og den første amerikanske grand champion ble kåret i 1951.
De første cymrickattene ble rapportert i Canada i 1960-årene. Enkelte registre kaller fortsatt disse kattene for langhårede manxer, mens andre har gitt dem det atskilte rasenavnet cymrickatt, som er hentet fra det keltiske ordet for walisisk.
