Den japanske bobtailkatten er en intelligent, søt katt som er mest tilfreds når den er blant mennesker, og som har en beundringsverdig røst.
Den japanske bobtailkatten er intelligent nok til å lære navnet sitt og reagere på det.
Vektområde:
Hann: mellomstor: 3-5 kg.
Hunn: liten: <3 kg.
Øyenfarge:
Gyllenbrun, aqua, blå, kobber, grønnøyd, golden, nøttebrun, oddeyed, guløyd
Forventninger:
Levetid: 9-13 år.
Oppmerksomhetsbehov: Stor
Tendens til å røyte: Liten
Pels:
Lengde: Kort, mellomlang, lang
Karaktertrekk: Silkemyk, glatt
Farger: Hvit, svart, rød, brun, blå, kremfarget, mi-ke, skilpadde, sølv, dillusjonsskilpadde
Mønster: Ensfarget, skilpadde, tofarget, trikolor/calico, tabby, ticket, smoke, shaded
Mindre allergenisk: Nei
Generelt behov for stell og pleie: Lite, moderat
Anerkjent i klubbsammenheng:
Anerkjennelse i katteforening:
CFA, ACFA , FIFe, TICA
Forekomst: Sjelden
Den japanske bobtailkatten er mellomstor, og eksisterer i både langhårede og korthårede utgaver. Hannkatter er større enn hunnkatter. De er lange, slanke katter med godt utviklede muskler som gjør at de kan hoppe fra store høyder.
Hodet til bobtailkatten er et likesidet triangel med høye ører, som står oppreist og litt skrånet forover øverst på hodet. Kinnbeina er fremtredende. Øynene er runde sett forfra, men skjeve sett fra siden. Nesen har en svak fordypning. Bakbeina på bobtailkatten er lengre enn forbeina, men den har en jevn holdning. Den naturlig korte, kuperte halen er like individuell som et fingeravtrykk, og det finnes ikke to like haler. Denne halen er fyldig og har alle halevirvlene som halen til en langhalet katt. I bunn og grunn er halen kortere enn hos andre raser, men den er fortsatt synlig. Krøllen på halen gjør av pelsen på halen sprer seg eller stikker ut slik at den ligner på en kaninhale. På langhårede japanske bobtailkatter kan den ekstra pelslengden på halen gjøre den om til en praktfull bust.
Pelsen til den japanske bobtailkatten er silkemyk med svært lite underpels. Den korthårede bobtailkatten har kort pels, og den langhårede bobtailkatten har en pels som er lengre enn den korthårede, men den er kun mellomlang. Lengden på hårene til den langhårede pleier å være mer synlig bak på beina, der pelsen danner en “løvemanke” på hals, buk og hale.
Personlighet:
Japansk bobtail er en aktiv, søt, hengiven og høyst intelligent rase. De elsker å være sammen med mennesker, og leker nesten uten stans. De lærer navnet sitt og reagerer på det. De overrekker leketøy til mennesker, og leker apport med favorittleken i timevis. Bobtailkatten er sosial og trives best i selskap med mennesker. Den betrakter seg selv som herskeren i huset, og lar seg ikke skremme. Dersom det er en hund i huset, vil bobtailkatten betrakte seg selv som sjefen. Selv om de kommer ganske godt overens med andre katteraser, foretrekker de selskapet til andre bobtailkatter. De har vært kalt klanaktige siden de skaper langvarige vennskap med sine kullsøsken.
Den japanske bobtailkatten glemte aldri at de ble beundret av sin keiserfamilie i Japan, og de anser at alt i huset er automatisk deres. De har en myk, søt, melodiøs røst og pleier å bruke denne sangrøsten til å overtale mennesker til å gi dem det de ønsker.
Å leve med:
Det er enkelt å leve i felleskap med en japansk bobtail. De innretter seg godt etter en rutine så lenge de får tid til en lekestund og kosestund med eieren. De er ingen skjødekatter, men de ønsker å være nær deg og sitter eller sover gjerne ved din side. Siden de kan hoppe høyt, trenger de noen høytliggende steder slik at de kan mosjonere. De liker interaktive leketøy, som fjærstenger og fjærballer, og vil hoppe i været for å fange dem.
Japansk bobtail mosjonerer stort sett nok til å kunne opprettholde riktig vekt. De elsker godbiter, derimot, enten de er beregnet for katter eller for mennesker, og det er lett å gi dem for mye slik at de plutselig legger på seg.
Opprinnelse:
Japansk bobtail har vært kjent i Japan siden det sjette århundret. Gotokuji-tempelet og Niko-tempelet viser fortsatt antikke japanske treskjæringer og malerier som viser det japanske folkets kjærlighet for deres særegne bobtailkatt. Den japansk bobtailkatten er betraktet som en naturlig rase som ikke ble skapt på en særskilt måte.
Den japanske bobtailkatten ble opprinnelig holdt av de som drev oppdrett av silkeorm, siden rasen kunne bli brukt til å holde gnagere borte. Keiserfamilien beundret derimot de japanske bobtailkattene så mye at de gav dem alle privilegiene til herskerklassene, og skjemte dem bort og beæret dem på lik linje med de keiserlige. En legende forteller at én av de store keiserne syntes at den japanske bobtailkatten var så skjønn at han bestemte at kun han kunne eie og avle disse kattene. Når han holdt en audiens i Keiserhagen, hadde han med seg sin japanske bobtailkatt iført røde silkebånd.
Bobtailkatten er betraktet som en lykkekatt, som vil sikre eieren velstand og glede Den trikolorfargede japanske bobtailkatten, eller Mi-Ke (uttales “mee kay”), er den mest heldige fargen, trolig fordi de fleste trikolorfargede katter er hunnkatter, og vil dermed produsere flere vakre japanske bobtailkatter. Den japanske statuetten av en katt med poten løftet kalles en Maneki Neko eller vinkende katt, og er en kunstnerisk tolking av bobtailkatten. Disse statuettene finner du vanligvis i japanske butikker, der de anses for å trekke til seg gode mennesker.
