Maine coon er en sjarmerende katt som er svært tilpasningsdyktig til ethvert miljø, og som har en tung, men silkemyk pels.
Maine coon er betraktet som den eneste langhårede katterasen som hører hjemme i USA.
Vektområde:
Hann: stor: >5 kg.
Hunn: mellomstor: 3-5 kg.
Øyenfarge:
Kobber, grønnøyd, golden, oddeyed
Forventninger:
Levetid: 9-13 år.
Oppmerksomhetsbehov: Moderat, stort
Tendens til å røyte: Stor
Pels:
Lengde: Lang
Karaktertrekk: Glatt
Farger: Hvit, svart, blå, rød, kremfarget, brun, sølv, skilpadde, blå-kremfarget, gyllen
Mønster: Ensfarget, skilpadde, tofarget, trikolor/calico, tabby, smoke, shaded
Mindre allergenisk: Nei
Generelt behov for stell og pleie: Stor
Anerkjent i klubbsammenheng:
Anerkjennelse i katteforening:
CFA, ACFA , FIFe, TICA
Forekomst: Vanlig
Maine coon er mellomstor til stor, og hannkattene er større enn hunnkattene. Kroppen er lang og rektangulær, og halen er også lang. Av den grunn ser den gjerne større ut enn det den er.
Maine coon er en muskuløs katt med kraftig beinbygning. Den var opprinnelig en utendørskatt, og deretter en bruksrase som holdt låver og hjem tomme for gnagere. Hodet er stort med høye ører. Profilen viser en knapp fordypning under de store ørene. Brystkassen er bred, og beina er tykke.
Pelsen til maine coon er tung, men silkemyk. Et interessant kjennetegn er at pelsen er tjafsete og har et lengre fall på magen og bak beina, men er kortere over skuldrene.
Personlighet:
Til tross for størrelsen og opprinnelsen, er maine coon en sjarmerende og snill katt. Den elsker eierne sine og tilpasser seg ethvert miljø så lenge den har litt plass til å mosjonere. Det kan være høylytt når den løper, men den myke, rolige røsten forsikrer deg om at den er et lam og ikke en løve.
Å leve med:
Kosten til maine coon bør være nøye regulert. Denne rasen har en tendens til å bli slapp eller overvektig dersom den ikke blir nøye overvåket.
Maine coon må få tilstrekkelig mosjon. Den bør ha tilgang til klatrestativ, høytliggende steder og plass til å kunne løpe. Den elsker interaktiv lek og vil leke med alle i familien. Størrelsen og tyngden på katten gjør at den kan dunke borti ting uten vilje.
Pelsen til maine coon har behov for daglig pleie. Det er viktig å bruke børste slik at det ikke blir floker i pelsen, og kam slik at pelsen holdes glatt. Pelsen er vanligvis lettstelt dersom katten lærer fra tidlig av at pelspleie er gøy.
Fôr & Ernæringsbehov:
Hvilket fôr passer best til Maine Coon? Maine Coon katter er kjent for sin flotte pels, men den flotte manken kan også være årsak til problemer med hårballer. Derfor kan man med fordel gi Maine Coon katter et fôr som er utviklet spesifikt for å redusere problemer med hårballer. Hill's Science Plan Hairball Indoor inneholder en fiberteknologi som medvirker til å forhindre dannelse av hårballer hos voksne katter, som vil ha godt av en lettere og sunnere livsstil. Les mer her. En annen viktig vurdering i forhold til kattens sunnhet er væskeinntaket. Mange katter får ikke drukket det vannet de trenger, noe som kan være årsak til bl.a. urinveisproblemer. Det er flere ting du kan gjøre for å få katten din til å innta mer væske. Det kan f.eks. være en god idé å servere vannet i en bred skål, hvor kattens værhår ikke er nær kanten, eller tilby den vann via en vannfontene. I tillegg til å gjøre det enklere for katten din å drikke vann, kan du også snike i den ekstra væske ved hjelp av fôret. Våtfôr av høy kvalitet er like viktig for kattens helse som et godt tørfôr. Hill’s-fôr er fremstilt med et optimert utvalg av naturlige ingredienser for å gi katter nøyaktig det de trenger på alle livsstadier. Vil du lese mer om vår kattemat kan du trykke her.
Opprinnelse:
Maine coon er betraktet som den eneste langhårede katterasen som hører hjemme i USA. Denne rasen ble trolig introdusert av sjømenn som seilte inn til New England. Kattene de hadde med seg på skipene forlot trolig skipet enten permanent eller kun for en liten stund, paret seg med en av de hjemmehørende kattene, og skapte omsider sin egen rase.
Utstillingskarrieren til maine coon begynte i New York i 1895 da en tabby maine coon kalt Leo ble tildelt prisen for beste katt. Leo fortsatte å vinne på katteutstillingene i Boston frem til 1900, da han ble slått ut av sin egen sønn.
Etter dette begynte kjærlighetshistorien om perseren, og maine coonkatten endte opp på andre plass i popularitet. Denne rangeringen har blitt endret igjen i nyere tid, og maine coon-katten har på nytt blitt “Amerikas katt”.
